I Brattlistuen står det ei furu midt på tunet. Ei høy vid furu, som er en fryd å se på, et hjem for mange småkryp, en naturlig lynavleder, en hvile- og spiseplass for fugl og ett flott landemerke.
Hvor gammel denne furua er, kan vi med sikkerhet ikke fastslå. Men at den har rundet 100 år tror vi så gjerne. Faren til Stian vokste opp her på gården, og kan huske at denne furua var et stort tre da han var liten gutt. Da bestemoren og bestefaren til Stian levde, kunne også de minnes at dette var et tre som "alltid" hadde vært der. Hvis et tre kunne ha snakket, hvilke fortellinger hadde den da kunnet komme med.
Denne furua vil vi selvsagt ta vare på. Kanskje sette opp et lite gjerde rundt treet, la gresset gro og lage en fredelig plett under det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar